Før løpet
Det ble ikke mye aktivitet i løpet av uka. Eneste treningsøkta jeg hadde var tirsdagsintervallene på Ankerskogen med gjengen. Fredag den 10. mai jobbet jeg som vanlig på Statsarkivet i Hamar. Men jeg tok meg fri litt tidlig for å dra hjem og pakke ferdig. Jeg var litt usikker på løpesko. Jeg hadde vondt i ytterkantene av føttene etter at jeg har løpt med for smale sko. Det eneste paret som ikke gjorde vondt, var et par Asicssko som jeg kun hadde brukt på tredemølla. Jeg bestemte meg for å bruke de selv om de ikke var terrengsko.
Toget gikk fra Hamar klokka 18:07. Togbilletten fikk jeg ganske billig for 249,- Var framme på Oslo S 19:26 og der handlet jeg potetgull, sjokolade, brus og lefser før jeg ruslet litt oppover Karl Johan og spiste på McDonald’s. Tok så T-banen til Voksenkollen. Derfra var det en kilometer spasering før jeg kom fram til Soria Moria hotell hvor jeg skulle sove for natten, og hvor starten gikk klokken 10:00 dagen etterpå. Overnattingen fikk jeg ganske billig, 775,-, etter avtale med løpsarrangøren. Resten av kvelden lå jeg på hotellrommet, spiste potetgull, sjokolade og drakk brus.
Frokosten på hotellet åpnet 07:30. Jeg var der ikke lenge etterpå. Jeg hadde en påbegynnende migrenefølelse med flimring foran øyene så jeg var litt bekymret. Jeg spiste raskt noen pølsesnabber med poteter. Tok så noen brødskiver med salami og agurk før jeg avsluttet med enda en porsjon pølsesnabber. Jeg var mett. Jeg brukte tiden på hotellrommet til å gjøre meg klar. Ca. halv ti gikk jeg ned til de andre og møtte Line Sevilhaug Caliskaner som jeg hadde avtalt å løpe med. Hun var veldig interessert i dette løpet, men hadde svært liten lyst til å løpe alene om natta. Derfor ble jeg med. Jeg hadde ikke samme entusiasme som henne, selv om jeg syntes det kunne være gøy å endelig få et løp på 100 miles på CV-en. Med tanke på de vonde føttene og de dårlige skoene, så burde jeg ikke ha startet, men følte at jeg burde holde det jeg hadde lovet lang tid i forveien. Snakket litt med andre løpere og det var lett og fin stemning før start.

Starten
Presis klokken ti gikk starten utenfor Soria Moria hotell. Vi løp så rett inn i skogen og det bar nedover Voksenlia. Allerede etter en kilometer løp vi og flere feil og havnet i en blindvei, men det kostet ikke mange minuttene. Kjente allerede her at beina ikke ville få det godt. Vi løp i ganske idyllisk landskap på flotte stier og veier, men jeg var preget av stundens alvor, så jeg tok ikke mye av dette innover meg. Jeg var bekymret.
I Sandvika var veien sperret, så vi måtte løpe en ekstra omvei langs Sandvikselva. Her løp vi med ei dame som het Line Scheistrøen fra Drammen. Det hjalp noe ettersom hun hadde løpt her tidligere. Det var kupert og bratt forbi Skaugum. Vi havnet på Gamle Drammensvei. Været var flott. Etter 32 km kom den første drikkestasjonen. Her sto Tom Stephan Jensen og Jenny Midbjer. Jeg fikk godteri av Tom. Jenny tok bilde av oss og etter å ha fylt opp flaskene så løp vi videre. Nå ble det skog og ganske teknisk helt til vi var på åskanten og kunne se Drammen langt der borte.
Det bar bratt nedover og i utkanten av skogen sto søsteren til Line med mann og venta på oss. De løp noen kilometer med oss før vi ble overlatt til oss selv igjen. Vi løp ned til Linnesstranda og langs elva oppover til drikkestasjon nummer to som var på Bragernes strand. Der sto Heidi Grønvoll og Neil Dryland og heiet. Vi hadde nå løpt 46 km.

Kvelden og natta
Vi fikk drukket litt, spist noe potetgull og fylt flaskene så var vi gang igjen. Løp over Bybrua og opp stien ved slalåmbakken til Jordbrekkskogen. Og det var her vi nådde igjen dansken, Bo. Vi fikk mye glede av han i midtre delen av løpet. Han var god på å lese GPS og gjorde sjelden feil, så han reddet oss faktisk fra flere blemmer. Henning Lauridsen og Annette Velde Sande nådd oss igjen og vi tok følge fram til rundt 72 km, da vi skulle over Vesleelva. Passeringen av elva gikk greit og vi distanserte både Bo, Henning og Annette. Mørket begynte å sige på da vi kom fram til matstasjonen på Hanekleiva etter 79 km. Her ble vi tatt vel imot med jubel og eksepsjonell service. Jeg spiste i alle fall fire grillpølser. Grillsjef var Einar Hagemann. Jeg fikk Cola, potetgull og noe sjokolade. Line byttet sko og tøy for natten. Jeg turte ikke å bytte. Tanken var at jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. Så jeg fortsatte med mine våte Asicssko.
Så fort vi dro ut fra Hanekleiva rundt 22:10, så bar det rett inn i skogen. Vi måtte skru på hodelyktene. Det var mørkt og stiene var lite oversiktlige. Bo tok oss igjen og vi hjalp hverandre i det påfølgende partiet. Vi løp sammen opp til masta på Hvittingen etter 83 km, hvor vi skulle ta på huset. Etter dette økte Bo tempoet og forsvant foran oss. Det var fortsatt krevende, men Line gjorde en formidabel jobb som kartleser med sin Garmin eTrex Touch 35. Etter 91 km, ca. klokka ett på natta, havnet vi på Islandveien/Enneveien og ting ble litt lettere selv om det fortsatt var mørkt. 50 miles-løpere som startet midnatt på Hanekleiva begynte å nå oss igjen. Etter 97 km tok vi av Enneveien og passerte på vestsiden av Ryggsåsen naturreservat. Det ble dårlig vær med regn og vind. Hodelykta mi var nesten tom for batteri så den turte jeg ikke å bruke. Jeg var kald, bløt og det var mørkt. Vi var flere som hang sammen i denne fasen, det var mørkt så jeg er ikke sikker på hvem alle var, men det var i alle fall Erlend B. Jenssen og Sofiia Granheim i tillegg til Line og meg. Det gikk sakte og vi forsto at uansett hvordan det ville gå, så ville vi ikke få noen kjempetid. Vi ville måtte kjempe med cutoff-tidene, selv om jeg var overbevist om at det egentlig ikke ville være noe problem. Jeg hadde bare én innstilling i løpet av natta.
80 fullførte km på Hanekleiva før midnatt. Nå er det natt og ting går sakte. Jeg glemmer klokka og alt som har med løping og distanse å gjøre. Eneste jeg skal gjøre er å bevege meg fram til dagslyset er tilbake. Da har jeg i verste fall fortsatt 80 km igjen, men alt jeg får beveget meg i løpet av natta er bonus som jeg kan trekke fra.
Lyset begynte å komme tilbake og klokka fem om morgenen var vi framme ved Hengsrød, 110 km. Der var det matstasjon i et rødt privathus. Inne var det flere løpere som satt og sov, blant andre Bo. Også her var det veldig god service og vi fikk igjen varmen. Jeg spiste noe pasta med tomatsaus. Fikk Cola og fylt flaskene.

Søndagen
Kvart på seks var vi i gang igjen. Det var lyst igjen, vinden hadde roet seg, regnet hadde sluttet, vi var varme og hadde fått tilbake energien. Vi så ganske lyst på livet akkurat nå selv om vi gikk inn i et teknisk parti. Langs Hortensveien sto Cathrine Melsom Walle og heiet på oss og hun hadde nok ventet en stund. Innløpinga til Tønsberg huskes som ganske fin. Det var sol og det var varmt. Folk var hyggelige og heiet. Vi hadde en kort stans på drikkestasjonen i parken rett nord for Tønsberg. Der snakket vi med en løper fra Lunner. I bakkene ut av Tønsberg nådde vi igjen Erlend og Sofiia. Vi ble gående med dem noen kilometer. Sofiia var ganske langt nede. Hun hadde vonde føtter og var sliten etter en lang bomtur tidligere i løpet. Klokka mi viste 135 km, som var det korrekte, hennes viste 154 km. De hadde bommet med nitten km. Erlend og Sofiia skilte etter hvert lag og Sofiia ga seg.
Rett før Vrengen bro ble vi tatt imot av Cathrine Haraldsen, hun løp med flagg og heiet oss fram til drikkestasjonen hvor mannen hennes sto. Vi hadde nå passert 146 km og klokka var litt over fire på ettermiddagen. Vi hadde snaue tre timer på oss før cutoff klokken 19 og det var ca. 15 km igjen. Vi var aldri i tvil om at vi ville rekke til mål, selv om det skulle ikke mye feilløping til før vi var i knipe. Rett etter broa bar det inn i skogen igjen. Været var flott, fuglene kvitret og naturen var nydelig. Men jeg hadde fryktelig vonde bein. Det ble kommentert av flere at det ikke så godt ut. Vi økte tempoet de siste kilometerne. Vi løp. Vi tok en sving ut i Moutmarka og på Kyststien, her løp vi på svaberg og forsøkte å ta inn over oss at nå var det rett før vi var ferdige. Vi kom på veien og endelig så vi turistbutikken ved Verdens ende. Vi økte tempoet og løp asfaltveien til venstre for butikken. Jeg kjente jeg fikk en liten klump i halsen. Vi ble heiet inn til målet ved vippefyret. Turen var komplett. Sluttiden ble 32:22:29, altså over trettito timer. Tror jeg aldri har vært i aktivitet så lenge i hele mitt liv.

Veien hjem
Far og Britt ventet på oss på Verdens ende. De hadde ventet en god stund så de ville komme i gang. Det var svært deilig å bare kunne sette seg i bilen og bli kjørt hjem. Vi slapp av Line på Olavsgaard. Klarte aldri å sovne i bilen, men duppet sikkert femti ganger.
Dagene derpå
Hele mandag og tirsdag gjorde jeg ikke noe annet enn å ligge horisontalt. Unn Torill kom med Pepsi Max, godteri og Grandiosa til meg. Det var gull verdt. Jeg var ikke i stand til å kunne gå på mandagen, på tirsdag ble det til at jeg fikk gått noen få skritt. På onsdag og torsdag var jeg tilbake på jobb, men kjørte den ene kilometeren dit.